KPML

 
Noen dager er det som om ingenting noengang kommer til å forandre seg i Belfast. Vi hører duren fra et politihelikopter. Lengre ned i gaten ser vi at Oransjeordenen kommer marsjerende. De er tett fulgt av pansrete politibiler og politimenn som sikter på skuelystne med automatrifler.

Noe er som før, men andre ting har forandret seg
Vi forlater Oransjeordenen og går inn i baren bak oss. Der møter vi Gerry Foster fra IRSP (Irish Republican Socialist Party). Gerry har vært i IRSP sin væpna fløy INLA (Irish National Liberation Army) og har vært irsk republikansk fange i et britisk fengsel. Nå arbeider han i Teach na failte, en organisasjon startet opp for å hjelpe tidligere INLA-fanger og familiene deres. Organisasjonen ble startet opp som et resultat av manglende hjelp fra det offentlige.

I dag deltar han på en innsamlingsaksjon for å få hengt opp en minnetavle over irske falne i den spanske borgerkrigen og 1. verdenskrig. Minnetavlen skal henge i et unionistisk område og dørvakten er et tidligere medlem i UDA (Ulster Defence Association, lojalistisk terrororganisasjon).

Teach na failte driver blant annet med samtalegrupper der partene fra begge sider av konflikten møtes for å snakke om sorgen av å ha mistet folk som sto en nær. Det er spesielt å kunne se at følelsene er de samme uansett hvilken side du er på, sier Foster.

Men en liten forskjell er det. Han har opplevd at flere fra den unionistiske siden angrer på hva de har gjort. Det gjør ikke han. Likevel er det positivt for oss å ha lagt ned våpnene, forteller Foster. Vi får kontakt med miljøer vi ikke kunne ha kontakt med tidligere. Som arbeiderklassen i de unionistiske områdene. Vi får mulighet til å gjøre slike ting som i dag. Dette er første gang det vil bli hengt opp en sosialistisk minnetavle i et unionistisk område i Belfast. Og det kan vi være med på å bidra til.

Så dere er glad for langfredagsavtalen?
– Nei, dette betyr ikke at vi støtter «Good Friday Agreement».

IRSP har lagt ned våpnene, men har ikke levert dem til lokale myndigheter slik andre republikanske grupper har. Nå har vi bare tilgjengelig et lite våpenlager til å beskytte oss selv.

Lokalvalg

Senere møter vi Gerry på kontoret til IRSP i Falls Road i Belfast. Også partikontoret bærer preg av en annen tid. Utgangen er preget av piggtråd og en tung dør i metall. Men nå står porten åpen og hvem som helst kan komme inn. Sammen med Gerry sitter Alex McGuigan, som er IRSP sin talsmann i Belfast og Pedar Dulbh, IRSP-medlem og fagforeningsmann.

IRSP stilte til lokalvalg for første gang i år. «Vi gjorde det for å finne ut hvordan det parlamentariske systemet fungerer og for å få oppmerksomhet rundt partiet vårt», sier Alex McGuigan.

– Vi er et revolusjonært parti og tror ikke at vi kan nå målet vårt om et forent sosialistisk Irland gjennom å stille til valg. Samtidig kan det hjelpe oss å føre lokale kamper og vinne støtte i befolkningen.

Hva lærte dere?
– At valgene i Belfast mangler legitimitet. Visste du at det er under 50 % av befolkningen i Belfast som stemmer? Folk her er lei av politikk, fortsetter han.

Og i de republikanske områdene i Vest-Belfast er det mindre enn 37 % valgdeltagelse. Det betyr at det er en meget liten del av befolkningen som faktisk er med på å ta avgjørelsene.

Men hvordan gikk valget for IRSP?
– Vel, vi blir totalt ignorert i media. Dette er en av grunnene til at vi har startet våre egne media. Vi stilte til valg i seks lokale valgkretser, fikk kontakt med mange nye folk og fikk ut budskapet vårt på en måte som vi ikke har gjort siden den store sultestreiken for 30 år siden.

– Men vi ser også at steder der INLA sto sterkt og vi regnet med å få endel stemmer, så gjorde vi ikke det. Det viser at noen støttet INLA uten at de nødvendigvis støtter IRSP. Derfor blir det viktig for oss å bygge opp tilliten til partiet. Vi ble også sterkt motarbeidet av Sinn Fein. Det ble sagt at hvis du stemmer på IRSP, så kan du ende opp med at det heller kommer inn en kandidat fra unionistene. Noen steder sa de til og med at man heller burde stemme på DUP, det største unionistiske partiet i Nord-Irland.

– Det har alltid vært mye hets mot oss. Vi har til og med blitt anklaget for narkosalg og bankran.

Siden vi ikke mottar penger fra bl.a. irsk-amerikanere i USA, slik som andre republikanske grupper, har vi måttet finne andre måter å finansiere motstandskampen på. Men dette med narkosalg er helt sprøtt og stemmer absolutt ikke.

Selv om IRSP ble startet av blant annet representanter fra fagforeninger, er det først de senere årene fagforeningene har begynt å samarbeide åpent med dem.

Vi snakker med Pedar som er aktiv fagforeningsmann og medlem i IRSP. Hva får dere ut av å jobbe med fagforeningspolitikk?
– Det å jobbe i fagforeninger er en god måte å nå ut til arbeiderklassen på. Vi opplever at dette er en måte vi oppnår støtte i arbeiderklassen. Hvis man f.eks. ser på kuttene i velferden som planlegges som en konsekvens av krisen i kapitalismen, er dette kutt som utelukkende vil ramme arbeiderklassen. Derfor prioriterer vi kampen mot krisen, og derfor er det viktig for oss å spre informasjon i typiske arbeiderklasseområder, arrangere protester og jobbe i fagforeningene. Den 30. november skal det være generalstreik. Det blir den største protesten siden 70-tallet.

Hva er IRSP sin rolle mot disse kuttene i velferden?
– DUP og Sinn Fein står sammen om å støtte kuttene. Den lokale ministeren med ansvar for utdanning er fra Sinn Fein, og innenfor denne sektoren planlegges noen av de største kuttene. For IRSP er det for eksempel viktig å få tilbake ordninger som social housing. Det står vi alene om. Nå er det slik at fagforeningene kan bruke IRSP til å fremme saker som er viktig for dem. Dette er ting vi ikke har hatt mulighet til å oppnå når vi drev væpna kamp.

Kan man forstå det slik at IRSP tar avstand fra denne formen for motstand?
– Absolutt ikke. Alle har rett til å slåss for frigjøring på sin måte. Vi sier heller ikke at vi aldri vil bruke væpna kamp som metode igjen. Men akkurat nå bygger vi opp partiet. Tidligere var det en tendens til at den væpna kampen overskygget det politiske.

Det finnes mange endimensjonale republikanere. De jobber for et fritt Irland. Men de har få ideer om hva de ser for seg etter det. Det er ikke nok med et fritt Irland. Det må også være et Irland for arbeiderklassen.

Det nasjonale spørsmålet

Det er også mye som skiller dem fra andre venstrepartier og organisasjoner i Nord-Irland.

Hovedskillet er synet på det nasjonale spørsmålet. Mens andre alternativer som CPOI (Communist Party of Ireland) eller WSP (Workers Socialist Party) unngår spørsmålet om den britiske okkupasjonen av Nord-Irland, kjemper IRSP for et forent Irland.

– Vi har aldri hatt noen kontakt med andre deler av venstresiden i Nord-Irland da disse ikke støtter vår frigjøringskamp. Det er også viktig for oss å støtte andres kamp mot imperialisme og undertrykkelse. Internasjonal solidaritet er en viktig del av arbeidet for IRSP. Vi driver støttearbeid for Latin-Amerika, Nepal , India og Palestina. Vi har har hatt spesielt mye kontakt med det palestinske partiet PFLP (Peoples Front for Liberation of Palestine).

De har også delt sine erfaringer med konfliktløsning med palestinerne. – Det ble sagt at vi gjorde mer for å forene palestinske og israelske grupper på et par dager enn noen andre hadde klart på et år, sier Gerry stolt.

Etter å ha opplevd den litt anspente, men vennlige tonen mellom ham og den tidligere UDF-soldaten som sto i døren under innsamlingsaksjonen dagen før, så tviler vi ikke på at dette stemmer.